«Latest  ‹Forward   News item: 4600  Back›  Oldest» 

Mobilen –Et stort biologisk eksperiment
Sweden Created: 3 Mar 2010
Vi er vitne til et gigantisk biologisk eksperiment, der mennesker frivillig stiller opp som forsøksdyr. Tre fjerdedeler av Jordens befolkning bruker mobiltelefon. De tar altså denne lille dingsen som sender ut en masse stråler, og trykker den frivillig inntil hodet. Det er det største menneskestyrte biologiske eksperiment noensinne.

Kraftsalven kommer fra den svenske professor og hjernekirurg Leif Salford ved Universitetssykehuset i Lund. Hans forskning viser at selv ørsmå doser mikrobølgestråler skader cellene i hjernen.

Siden 1988 har Salford og hans medarbeidere utsatt laboratorierotter for mobilstråling, og de fant at strålingen forårsaker lekkasje gjennom den såkalt blod-hjernebarrièren. Blodårene i hjernen har tettere vegger enn blodårer ellers i kroppen, og denne blod-hjernebarrièren er en beskyttelse mot at virus og andre skadelige stoffer trenger inn i hjernen. Forskerne i Lund kunne påvise at albumin hadde trengt inn i hjernen til rottene. Albumin er et protein som finnes i blodet, men som normalt ikke trenger inn gjennom blod-hjernebarrièren. Og albumin i hjernevev er et tegn på at hjernen, i alle fall for en stund, har mistet noe av sin beskyttelse.
Lave doser.

Forsøkene i Lund viste at kun 15 minutters stråling fra en vanlig mobiltelefon kunne forårsake albuminlekkasje til hjernen. Dessuten: Én eneste to timer lang bestråling var nok til å åpne blod-hjernebarrièren i opp til 14 dager. Obduksjoner etter 28 dager og 50 dager viste at opp til 2prosent av rottenes hjerneceller var skadet i de områdene av hjernen som har med læring, hukommelse og bevegelse å gjøre.

Men det mest oppsiktsvekkende ved studiene i Lund er resultater som viser at jo lavere stråleeffekten er, jo større blir albuminlekkasjen. Grenseverdien for stråling mot hodet er 2Watt pr.kilo. Professor Salfords forskning har vist at de skadelige effektene på hjernecellene oppstår ved så lav bestråling som 0,00004Watt pr.kilo.

–Det ser ut til at proteiner og kanskje også giftstoffer kan gå fra blodet og til hjernen når mobiltelefonen er aktiv. Og denne effekten blir sterkere jo lavere bestrålingen er. I våre forsøk var det færre enn 50prosent av rottene som fikk slik albuminlekkasje. Hvorfor dette skjer, vet vi ikke. Men i 22 år har vi vist – med rotter – at noe skjer i hjernen, sier professor Salford.

–Hvor sannsynlig er det at den samme effekten vil oppstå i menneskehjernen?

–Inntil nylig trodde vi at menneskenes og rottenes blod-/hjernebarrière var identisk. Nå viser det seg at det er en ørliten forskjell, men jeg tror ikke den forskjellen er særlig vesentlig. Det er derfor mer sannsynlig at det samme skjer i menneskehjernen enn at det ikke skjer. Det kan hende at mennesket klarer å reparere dette – det vet vi ikke. Men vi har påvist at det skjer ting: Albumin går inn i hjernen, og nerveceller skades eller dør.

–Hvor alvorlig er skadene av albumin i hjernen?

–Hvis hjernen utsettes for albumin – la oss si fra man er 5–10 år gammel og gjennom flere tiår– så vil hjernen trolig bruke mye energi over mange år på å kvitte seg med denne albuminen. Man vil trolig overanstrenge hjernen og bruke opp reservekapasiteten og kanskje utvikle demens, Alzheimer og andre sykdommer, som man ikke ønsker å pådra seg i altfor ung alder. Dette er en risiko, sier Salford, som anbefaler folk å bruke mobiltelefon som lite som overhodet mulig.

–Behold den gamle telefonen med plugg i veggen. Bruk mobilen så lite du kan og da bare med handsfree. Slå av mobilen og legg den langt unna deg. Ikke la den ligge ved siden av sengen. Barn og unge bør ikke bruke mobil. Den passive strålingen vi utsettes for – fra basestasjoner og andre folks mobiler – påvirker også. Vi har nå en hel generasjon som pumper seg full med energi på alle kanter, og man må ha med seg som et mulig scenario at mobilbruk kan ha konsekvenser.

–Hvis det er slik at selv små stråledoser skader hjernen, hvorfor reagerer ikke myndighetene?

–Dette er svært følsomme spørsmål. Myndigheter, mobilindustrien og Verdens helseorganisasjon er kanskje redd for å gjøre menneskeheten urolig. De vil vel gjerne si at dette er beskjedne forskningsresultater og bagatellisere det hele.

–Min sterke oppfordring til regjeringer, organisasjoner og mobilindustrien er at de satser store, reelle beløp for å finne frem til andre bærebølger, som ikke har samme negative effekt på hjernen og biologien, sier Salford.
Interphone.

Han etterlyser resultatene fra den store internasjonale mobilundersøkelsen Interphone, som startet for ti år siden. 13 land, blant dem Norge, deltar i undersøkelsen, som skal se på eventuelle farer ved mobilbruk. Til tross for at de siste dataene ble samlet inn for seks år siden, er sluttrapporten fortsatt ikke offentliggjort.

Leif Salfords kollega ved Örebro universitetssykehus, professor Lennart Hardell, er også svært kritisk til at Interphone-undersøkelsen ikke er offentliggjort. Hardells forskning viser en betydelig økt risiko for hjernesvulst ved bruk av mobil eller trådløs telefon i ti år eller mer:

* 100 timer på mobilen øker risikoen for hjernekreft med 5prosent.

* For hvert år man bruker mobil, øker risikoen for hjernekreft med 8prosent.

* Etter ti år eller mer med mobilbruk er risikoen steget med 280prosent.

* De som var tenåringer eller yngre da de startet å bruke mobil, får en risikoøkning for hjernekreft med 420prosent.

–Ryktene i miljøet sier at Interphone-undersøkelsen bekrefter våre funn, og at forskerne ikke er enige om fortolkningen av resultatet. Uansett er det uansvarlig ikke å publisere resultatene og la andre ta del i dem, sier professor Hardell.

–Det er ikke trygt å bruke mobiltelefon. Det er en del biologiske effekter av denne strålingen, hvorav risikoen for hjernesvulst bare er én, sier Hardell.
Kritikk.

Interphone-undersøkelsen blir koordinert av Verdens helseorganisasjon (WHO), og den er finansiert av EU, Den internasjonale kreftforskning og av mobilindustrien selv. Hittil har Interphone bare publisert enkeltstudier, hvor ingen har konkludert med noen økt risiko for hjernesvulst, men at man ikke kan utelukke økt risiko ved mer enn ti års mobilbruk. Interphone-undersøkelsen er blitt kritisert for metodebruk, skjevt utvalg respondenter og sammensetning av kontrollgruppene.

Forsker Lars Klæboe ved Statens strålevern står bak den norske delstudien, som viser at mobiltelefoner ikke gir økt fare for hjernekreft. Også hans undersøkelse er delfinansiert av mobilindustrien.

–Halvparten av pengene kom fra EU, resten fra en paraplyorganisasjon for mobilprodusenter. For meg er det ikke viktig hvor pengene kom fra, og det var overhodet ingen føringer fra industrien. Jeg er enig i en del av den kritikken som er fremmet mot Interphones metodebruk. Når det er svakheter ved metodikken, vil det få innvirkning på resultatenes troverdighet. –Hvorfor er Interphone fortsatt ikke offentliggjort?

–Vi er enige om ikke å kommentere noen ting før rapporten kommer ut. Det er en forklaring på hvorfor dette har tatt tid, men den kan jeg ikke komme med før resultatene foreligger, sier Klæboe.
Click here to view the source article.
Source: Aftenposten, ELISABETH RANDSBORG, 03 Mar 2010

«Latest  ‹Forward   News item: 4600  Back›  Oldest»