News for Norway

«First  ‹Previous   Page 4 of 6   Next›  Last» 

Blir syk av trådløst nettverk
Norway Created: 12 May 2008
Linda Mathisen måtte slutte som lærer fordi hun blir syk av trådløst nettverk – Trådløst nettverk klarer man seg fint uten, men i vårt samfunn er det vanskelig å skjerme seg mot det, sier hun.

Linda Mathisen skulle ønske trådløst nettverk ble forbudt på skoler. Hun er sikker på at hun ikke ville blitt så syk som hun er hvis hun hadde skjermet seg mer mot stråling fra elektromagnetiske felt (EMF).
– Selv om du ikke har trådløst nettverk selv, kan naboens nettverk ha så stor rekkevidde at du merker det. I byer og tettsteder er det trådløse nettverk som rekker nesten overalt, og mobilsignaler må man langt unna allfarvei for å unngå, sier Mathisen.

El-overfølsomhet er ikke noen godkjent diagnose, men Mathisen er ikke tvil om at hun er overfølsom mot EMF.
– Det begynte for tre år siden, med at jeg fikk vondt i hodet når jeg snakket i mobiltelefon og trådløs telefon. Da kuttet jeg ut trådløs telefon, og begynte å bruke mobilen bare til sms. For litt over to år siden begynte jeg i ny jobb, på en videregående skole med trådløst nettverk. Da fikk jeg gradvis sterkere plager, hodepine, kvalme og konsentrasjonsvansker, forteller hun.

Møtte forståelse
Til tross for at el-overfølsomhet er omdiskutert, møtte Mathisen forståelse både hos fastlegen og på jobben.
Hun ble delvis sykmeldt, og arbeidsgiver la forholdene til rette med eget arbeidsrom hvor hun slapp å være i nærheten av andres datamaskiner. Hun fikk også lov til å nekte elevene å bruke pc-er når hun underviste i spansk. I norsk og samfunnsfag, som hun også underviste i, var det derimot utelukket å ikke bruke pc-er. Ett av skolens argumenter var at den hadde profilert seg som en ikt-skole.
– Bare noen måneder seinere ba jeg om å bli fullt sykmeldt. Jeg ble bare verre og verre, det gjorde meg redd og jeg ville bare komme meg vekk, forteller hun.

Forholdsregler
Nå har hun ikke jobbet på 14 måneder. Hjemme i huset sitt på Nesodden har hun tatt forholdsregler som kan skjerme henne mot EMF: Huset varmes opp på gass og ved og maten lages på gasskomfyr. Hun ser aldri på tv, hører musikk på batteridrevet iPod og bruker batteridrevet radio. Boksen til datamaskinen står i ett rom og skjerm og tastatur i et annet, det gir lavere stråling enn når de er plassert nær hverandre. Boksen er dekket av hønsenetting, som er jordet med en ledning som er festet til en maske i nettingen for å føre strålingen ned i bakken. Allikevel må hun bruke datamaskinen minst mulig. På soverommet er veggene rundt senga dekket med aluminiumsfolie, som også er jordet. Dessuten stenges strømtilførselen i annen etasje om natta. Sparepærer og lysstoffrør er bannlyst, siden de stråler mer enn glødepærer. Hun har også fått naboen til å kutte ut sin trådløse hjemmetelefon, og merket stor forbedring ved det.

Syk av kino
Så lenge hun oppholder seg hjemme føler hun seg frisk, men så snart hun er i kontakt med EMF blir hun syk igjen.
– En handletur i butikken eller et besøk på kafé eller kino gjør meg dårlig, sier Mathisen. Det vanskeligste er allikevel å finne et yrke hvor hun i liten grad må bruke pc og hvor hun ikke trenger å ha nær kontakt med mobiltelefoner og trådløse installasjoner. Læreryrket er fortsatt drømmeyrket, men hun regner det som utelukket å kunne jobbe som lærer igjen.
– Så ille som jeg er i dag kan jeg ikke jobbe i et vanlig datarom på en skole, selv om det er kablet. Og hvis det er trådløst nettverk er det helt utelukket, sier Mathisen.
Click here to view the source article.
Source: Utdanningsnyt, Kjersti Mosbakk, 07 May 2008

Council reported to police for public WI-FI. Health problems after switch-on
Norway Created: 13 Mar 2008
Stavanger has broken the Plan- and building law by introducing a wireless network in the town centre - This is the opinion of Norway's Environmental Safety Association, (NMF) which has now reported the council to the police.

Last week the wireless network in Stavanger town centre was turned on, and this allows you to turn on your computer and log on to the Internet more or less everywhere in the town centre.

NMF thinks the decision to make the town-centre wireless has been too hasty.

"People's health problems have not been taken into account at all. People are subject to the wireless network without the opportunity to protect themselves. We see a police report as the only possibility to state our case and to protect those who require it," says Sissel Halmøy, field manager for the electro-magnetic field of NMF.

Health problems

In the police report, NMF refers to the Plan- and building law, where matters which can have a significant effect on the environment, nature resources or society are examined. Programs and plans should be processed and made public, before resolutions are made.

NMF says that Stavanger council has not done so in this case.

In the police report, NMF refers to the work of world-leading scientists and researchers who have dealt with over 2000 scientific reports on the electromagnetic field and health.

The conclusion of the work is that health problems such as itching, headache, migraine, nausea, dizziness, concentration problems, tiredness and sleep problems can be related to the electromagnetic field.

At worst, long-term exposure to the electromagnetic field can lead to more serious illnesses such as ME and cancer, claims the report entitled The Bio Initiative.

Unaware of police report

The police report is not as yet registered as a case by Rogaland police district. Stavanger council is thereby also unaware of the report and its content.

Functioning health inspector in Stavanger, Jens Max Holm, says to Aftenbladet that the council has not considered it a threat to health to establish a wireless network in the town.

"We refer to the Norwegian Radiation Protection Authority, and their view is that there is no danger linked to such a network," says Holm.

Concern-report in Trondheim

Stavanger, together with Trondheim are the two cities in the country which have concentrated most on the wireless network.

Today there are 12 base-stations for wireless network in the town centre, set up by Stavanger council. In addition there are networks by private parties.

So far, complaints about the network in Stavanger haven't occured. This is not so in Trondheim, where people have complained of health problems after the wireless network was introduced in the town in the autumn of 2006.

Several people complained of health problems after the network was introduced, which led to the county doctor in South-Trøndelag sending a concern report to the Norwegian Radiation Protection Authority.

The Authority conducted surveys which concluded that the electromagnetic field from the network was not a breach of the appropriate limits, and that there therefore was no cause for concern.
Click here to view the source article.
Source: Stavanger Aftenblad, 12 Mar 2008

Vær forsiktig med mobilen!
Norway Created: 5 Feb 2008
Eyolf Stiksrud (33) var en ihuga "mobil-snakker" - Etter at han fikk hjernesvulst, la han om bruken.

Han pleide å føre lange samtaler i mobilen mens han fartet land og strand rundt som musiker. Han ble ofte varm på den siden han holdt telefonen, og fikk ofte hodepine.

- Jeg vet at det ennå ikke er forskningsmessig belegg for å si at stråling fra mobiltelefoner kan gi hjernesvulst. Det kan likevel ikke utelukkes at dette har utløst kreft hos meg, sier Eyolf Stiksrud (33).

Han er blant dem som fronter årets kampanje til Kreftforeningen - Ungdom med kreft.

Som skal vise at det går an å leve godt med en så alvorlig diagnose, men at den også byr på utfordringer.


Anbefaler handsfree

Selv om det er påvist at stråling fra mobiltelefoner har en biologisk effekt på hjernen, er det ikke belegg for å si at mobiltelefonbruk kan føre til kreft.

Statens strålevern anbefaler likevel at man praktiserer handsfree, korte samtaler og tekstmeldinger, og understreker at dette særlig gjelder barn og unge.

Strålevernet mener det vil ta mange år før det eventuelt kan fastslås noen sikker sammenheng.

- Jeg vil ikke bli overrasket om en slik sammenheng påvises. Mobiltelefonen er en ung innretning. Å avfeie at den kan gi skadelige langtidseffekter er i alle fall lite klokt, mener Eyolf.

Han anbefaler unge å kutte ned på mobilbruken, sende tekstmeldinger i stedet for å snakke, og bruke handsfree.

Fikk epilepsi

For Eyolf Stiksrud startet et nytt liv høsten 2004. Han hadde hatt endel hode- og muskelsmerter, men tenkt at det var stressrelatert.

Så kom et kraftig epileptisk anfall, og hadde han ikke fått rask legehjelp, ville han ikke ha overlevd det.

På sykehuset ble det påvist ondartet hjernesvulst. Den ble fjernet, men fortsatt er det kreftceller igjen i vev i hjernen, og som er vanskelig å få fjernet uten at det går utover vitale funksjoner i kroppen.

- Jeg ante ikke om jeg kom til å overleve, men det gjorde jeg. Hvor lenge jeg kan leve med sykdommen vet jeg selvsagt ikke, men jeg velger å fokusere på livet i stedet for døden, sier Eyolf.

Han har opplevd jevn framgang etter operasjonen - til å begynne med hadde han endel epileptiske anfall og var generelt sliten.


Mistet førerkortet

Han mistet førerkortet som følge av epilepsien, men fikk etterhvert medisiner som passet, slik at han nå kan kjøre bil igjen.

Siden han bor på bygda - i Gausdal - har bilen vært viktig for ham.

- Men du får jo satt ting litt i perspektiv etter en slik diagnose. Det er mye som er viktigere enn et førerkort, smiler Eyolf.

Musikken betyr mye. Selv om han ikke lenger kan drive det aktive musikerlivet, bruker han gitaren jevnt og trutt, og skriver egne sanger.

Går på skole

Han er ikke bitter:
- Jeg vet at det er bortkastede krefter. Jeg har tross alt mye å glede meg over. For eksempel at hjernen fortsatt funker, smiler han.

Etter mye fram og tilbake klarte han å få trygdemyndighetene med på attføring i form av studier. Nå går han på skrivekurs ved Nansenskolen i Lillehammer.

Han har en datter på ti år, og han har kjæreste i Oslo.

En kreftdiagnose kan innebære dramatiske endringer i livet, slik Eyolf oppleve. Den minste problemet var å minimalisere bruken av mobiltelefon.

- Jeg har mobil, men jeg prøver å begrense bruken, og å sende tekstmeldinger i stedet for å snakke, sier han.

Hvert år før rundt 600 nordmenn påvist ondartet hjernesvulst, ifølge Kreftforeningen. Dette er blant de vanligste kreftformene hos unge.
Click here to view the source article.
Source: Dagbladet.no, AUD DALSEGG, 31 Jan 2008

Svak stråling truer folkehelsa
Norway Created: 24 Jan 2008
I august 2007 presenterte forskere og folkehelseeksperter fra alle verdens hjørner omfattende forskningsresultater om hvordan svake elektromagnetiske felter påvirker oss. De gransket over 2000 vitenskapelige studier om stråling, og konklusjonen er krystallklar: De sikkerhetsverdiene (såkalte grenseverdier) som gjelder i store deler av verden, er for høye og bør snarest mulig senkes radikalt av hensyn til din og min helse.

En samlet vurdering av forskningen viser at ekspo­nering for svake, elektromagnetiske felt fra kraftledninger og mobiltelefoner øker risikoen for formering og vekst av kreftceller og for utvikling av nevrologiske lidelser som Alzheimers sykdom og ALS, altså amyotrofisk lateralsklerose, som er en ryggmargssykdom med framskridende muskelsvinn og lammelser.
Det er faktisk liten tvil om at lavfrekvente felt fra for eksempel kraftledninger øker risikoen for å utvikle barneleukemi (blodkreft), og studier tyder på at slike felter også kan bidra til andre kreftformer hos barn. I tillegg har barn med kreft dårligere overlevelsessjanser ved høye nivåer av elektromagnetiske felt i hjemmet. Noen studier indikerer at lavfrekvente felt øker
risikoen for å stimulere veksten av kreft hos voksne, som leukemi, brystkreft, ondartet hudkreft på soleksponerte områder, prostatakreft og hjernesvulster.

Arvestoffet skades – kroppen stresses
Både lavfrekvente felt, som fra høyspent­ledninger, og høyfrekvente felt, som fra mobiltelefoner, kan skade arvestoffet (DNA) og stimulere kroppen til å produsere stressproteiner (proteiner som lages ved stress). Det er gode holdepunkter for at elektromagnetiske felter kan forårsake ikke-bakterielle betennelser, allergiske reaksjoner og at de svekker kroppens immunforsvar. Kroppsceller reagerer på elektromagnetiske felter på nesten samme måte som de gjør av kjemikalier og tungmetaller. Cellene kjenner igjen feltene ved lave nivåer og reagerer ved å utløse en biokjemisk stressreaksjon.

Manglende beskyttelse
De grenseverdiene som per i dag er utformet for å beskytte oss, er utilstrekkelige både for lavfrekvente og høyfrekvente felt. Ekspertene kommer derfor med en kraftig oppfordring om å senke grenseverdiene radikalt! For lavfrekvente felt anbefaler de å sette grenseverdien til 0,2 mikroTesla (milliondels Tesla; Tesla er måleenheten for magnetfelt/magnetisk flukstetthet). Til sammenlikning er for eksempel grenseverdien 100 mikroTesla i Sverige, noe den også var i Norge inntil vi fikk en ny forvaltningsstrategi i 2005. Da ble den kraftig nedjustert til 0,4 mikroTesla, med mindre andre hensyn teller sterkt imot, for eksempel økonomiske eller estetiske... Med denne unntaksparagrafen kan med andre ord ulike aktører og pressgrupper hindre at den nye grenseverdien blir tatt hensyn til. – Skulle jeg satt grensen, ville den vært 0,05 mikroTesla, uttaler sivilingeniør Sissel Halmøy i Foreningen for el-overfølsomme (FELO).
For høyfrekvente felt mener forskerne at grenseverdiene inntil videre bør senkes til 1 mW/m2 utendørs og 0,1 mW/m2 innendørs. For eksempel er gjeldende norske grenseverdier 10 000 mW/m2 innendørs, mens Kina, Russland, Belgia, Italia og Paris har 10 mW/m2 og byen Salzburg så lite som 0,01 mW/m2. Forskerne anbefaler også å bruke kabler i stedet for trådløse alternativer (f.eks. WiFi) i skoler og på biblioteker for å skjerme barn så mye som mulig.

Troverdig rapport
Mat&Helse fester stor lit til den nye rapporten, som støtter seg til et meget omfattende forskningsmateriale og er skrevet av uavhengige eksperter. Her er alle hensyn til berørt industri lagt til side og befolkningens helse satt i høysetet. Selv om det gjenstår mye forskning omkring mange av de faglige problemstillingene som tas opp i rapporten, er det fore-liggende vitenskapelige materialet i dag mer enn tilstrekkelig til å rettferdiggjøre et strengere regelverk. Nå gjenstår det å se i hvilken grad ulike medier følger opp denne saken og om politikere og forvaltningsapparat tør følge forskernes krystallklare anbefalinger.
Click here to view the source article.
Source: Mat & Helse, Okt 2007

Fører mobil til kreft hos barn?
Norway Created: 16 Jan 2008
Kreftregisteret skal undersøke om barns bruk av mobiltelefon gir økt risiko for hjernesvulst.

Vi forbereder en spørreundersøkelse i samarbeid med kreftforskere i Danmark, Sverige og Sveits, sier forsker Lars Klæboe ved Statens strålevern. Han er utlånt til Kreftregisteret for prosjektet, som etter planen avsluttes i 2009.

Forskerne ser på mobilbruken blant 500 personer med hjernesvulst i aldersgruppen 9-19 år.

Det er første gang internasjonalt at en studie av mobilstråling og kreft tar for seg barn og unge. Alle tidligere studier er gjort på voksne, og den nye studien er høyst aktuell på bakgrunn av nye tall som viser en eksplosiv utbredelse av mobiltelefoner i de yngre årsklassene. En ny undersøkelse fra Telenor viser at økningen er spesielt stor i gruppen 10-11 år, der 88 prosent av barna nå har mobil.

Indirekte skader
- Barns hjerne er under utvikling og kan være mer utsatt for stråling. Forhåpentlig kan vår studie gi noen svar, selv om det blir vanskelig å tolke resultatene i en så ung gruppe, sier Lars Klærboe.

- Vi vet med sikkerhet at barnehjernen er mer utsatt for radioaktiv stråling. Barns hjerne er i vekst, og celler som deler seg raskt er også mer følsomme for påvirkning, sier nevrolog Bjørn Bjurulf ved Ullevål universitetssykehus.

Han viser til at mobiltelefoner sender ut en annen type stråling (mikrobølger). Den har ikke nok energi til å skade cellenes arvestoff direkte, men kan ha indirekte effekter som gir DNA-skader, sier Bjurulf.

Forsøkskaniner
I tillegg til den mulige risikoen for kreft har enkelte forskningsstudier skapt bekymring for at mobilstråling svekker blodhjernebarrieren, en hinne i hjernens blodårer som hindrer at virus og giftige stoffer trenger inn i hjernen.

- Studier som viser effekter får ofte stor oppmerksomhet i media. Det kommer ikke frem at de ofte har til dels store vitenskapelige forbehold og svakheter. Vi i Strålevernet må basere våre vurderinger på den totale mengden av forskningsresultater. Vi kritiseres for at vi ikke advarer sterkt nok, men også vi er selvsagt opptatt av at barn ikke må bli forsøkskaniner for mobilstråling. Derfor deltar vi i den nye studier, sier Klæboe.

Krav om merking
Barneombudet foreslår overfor Barne- og familiedepartementet at produsenter og leverandører av mobiltelefon pålegges å merke telefonene med en «Spesifikk Absorpsjons Rate (SAR). Det er en internasjonal standard for hvor mye energi strålingen avsetter i kroppsvevet.

- Vi tok behovet for SAR-merking opp med departementet for et par år siden. Foreldre som ønsket å foreta et bevisst valg av mobiltelefon til sine barn, var frustrerte. De kontaktet oss fordi de ikke fant noen informasjon om stråleverdi, sier barneombud Reidar Hjermann.

Ifølge barneombudet vurderte Statens strålevern forslaget, men sa samtidig at de ikke hadde hjemmel i regelverket for å kreve strålemerking av mobiltelefoner selv om det var ønskelig.

- Vi slår oss ikke helt til ro med forklaringen og tar nå forslaget om SAR-merking opp igjen, sier Hjermann.

Informasjonssjef Atle Lessum i Telenor sier de støtter seg til Statens strålevern. Der er budskapet at dagens kunnskaper tilsier at mobilstråling ikke innebærer noen risiko for helseskade. Men de anbefaler forsiktig bruk av telefonen, sier Lessum.

Telenor har laget en veiledning for foreldre som fås i telebutikker, og selskapet har lagt ut informasjon om barn og mobil på sine nettsider. Det anbefales bruk av øreplugger, at lange samtaler unngås og at barn sender tekstmelding i stedet for å ringe.
Click here to view the source article.
Source: BT.no, Inge Sellevåg, 16 Jan 2008

Strålevernet har sviktet
Norway Created: 21 Nov 2007
Tirsdag skrev Dagbladet om den internasjonale forskergruppa BioInitiative, som mener grenseverdiene for hvor mye elektromagnetisk stråling som kan tillates må reduseres til en tusendel av hva som er tillatt i dag.

Elektromagnetisk stråling sendes blant annet ut fra alle enheter som kommuniserer trådløst, sånn som mobiltelefoner og alle enheter tilkoplet trådløse nettverk. Stortingsrepresentant Karita Bekkemellem (Ap) mener Statens strålevern har sviktet sine oppgaver når de ikke har informert om de potensielle farene ved slik stråling.

Advarer på nett
– Statens strålevern har sviktet i sitt opplysningsarbeid. Dette har tydeligvis vært et tema som bransjen selv har håndtert uten at myndighetene har vært opptatt av å informere og gi råd til forbrukerne, sier Bekkemellem.
Hun tenker særlig på at strålevernet kunne informert mye bedre om farene ved trådløse nettverk.
På strålevernets hjemmesider kan du lese følgende:
«For å være på den sikre siden anbefales det likevel at det utvises en viss forsiktighet ved installasjon og bruk av trådløse nettverk. Det bør legges opp til god avstand mellom personer, sendere og antenner. Det er for eksempel anbefalt
å montere basestasjonen høyt oppe på veggen i rom der personer oppholder seg, alternativt i rom der det ikke er permanent opphold.»
Bekkemellem mener dette er altfor dårlig kommunisert.
Ikke føre var Fungerende seksjonssjef Lill Tove Nilsen sa i Dagbladet tirsdag at strålevernet har så mye kunnskap om virkninger av stråling at de har gått bort fra «føre var»-prinsippet.
– Det er helt opplagt at det er så stor utvikling på dette feltet at en stor grad av ydmykhet overfor ny informasjon bør være på sin plass. Jeg tror de skal være litt forsiktige med å si at de har fasitsvarene. Når forskere kommer med ny kunnskap på feltet bør selvfølgelig Statens strålevern ta med seg den kunnskapen i sitt arbeid, sier Bekkemellem.
I går sendte hun et brev til samferdselsminister Liv Signe Navarsete og be henne svare på hva som er status på området. Hun ber Navarsete vurdere mer forskning på området og ber om at det vurderes å gå ut med bedre informasjon.
– Jeg har fått mange henvendelser om disse tingene, og med oppslaget i Dagbladet er det klart at det er helt nødvendig å rette strålesikkerhet på den politiske dagsorden, sier Bekkemellem.

Avviser fare
– Det er mulig det ikke er godt nok informert, men jeg synes vi har skrevet ganske mye om dette jeg, sier avdelingsdirektør
Gunnar Saxebøl i Statens strålevern til Dagbladet. Han sier at de opererer innenfor det de kaller "akseptabel risiko" og at grenseverdiene i Norge er de samme som benyttes i nesten hele Europa og i USA.
– Det er gjort mye forskning på dette, og samtlige anerkjente undersøkelser viser at det ikke er noen helserisiko, sier han.

FAKTA om Elektromagnetiske felt:
- Alle gjenstander som er koplet til en strømkilde omgis av et elektromagnetisk felt.
- Strømledninger og transformatorer danner lavfrekvente felt.
- Radiosendere (mobiltelefoner og enheter i trådløse nettverk) avgir høyfrekvente felt.
- Hjertet og hjernen styres av svake elektriske signaler og påvirkes av elektromagnetiske felt.

FAKTA om BioInitiative group:
- Internasjonal arbeidsgruppe av forskere og helsearbeidere som har laget en rapport om hvordan mennesker påvirkes av elektromagnetisk stråling.
- Deltakerne kommer bl.a. fra universitetene i Vien, Stockholm, Örebro, Umeå, Seattle, Albany og Columbia i New York.
Click here to view the source article.
Source: Dagbladet, Tore Bergsaker, 15 Nov 2007

Blir syke av stråling (fra trådløst nettverk)
Norway Created: 14 Nov 2007
Mange mennesker mener de er blitt syke etter at det trådløse nettverket i Trondheim ble bygget ut for ett år siden - Nå slår fylkeslege Jan Vaage alarm - og han har sendt bekymringsmelding til Statens Strålevern.

Frykter helseproblemer
- Jeg er ikke først og fremst bekymret for at dette skal ha en dødelig utgang eller føre til kreft, fordi det er snakk om relativt små strålingsmengder.
- Men jeg frykter at dette kan føre til andre typer helseproblemer som trøtthet, konsentrasjonsproblemer, hodepine og utslett. Dette er vanskelig å finne ut av, sier Vaage.
LES BREVET FRA FYLKESLEGEN: http://www.nrk.no/contentfile/file/1.4013413!Brev_fra_Fylkeslegen.pdf

– Ingen grunn til bekymring
Statens Strålevern , som har ansvar for å beskytte oss mot farlig stråling sier det ikke er grunn til bekymring. De viser til forskning fra Verdens helseorganisasjon: http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs322/en/index.html

Trådløst nett i byen
I Trondheim by kan du surfe på internett på cafe, på bussen, i taxi og ute på gata. Som en av de første byene i Europa fikk hele byen dekning gjennom trådløst nettverk for litt over ett år siden.

Det er fri konkurranse mellom mange ulike selskap som sender ut signaler fra tusenvis at basestasjoner over hele bykjernen.

Vaage har fått henveldelser fra mennesker i Trondheim som mener de er blitt syke etter at det trådløse nettverket ble satt opp.

- Utviklingen har gått så fort - og jeg tror egentlig ikke at noen er helt oppdatert fordi utviklingen går fortere enn forskningen. Men det kan godt hende at Statens strålevern føler at de er oppdatert - og da venter jeg å få svar på det, sier Vaage.
Er forundret

På Karolinska Instituttet i Stockholm har Olle Johannson samlet over 2000 forskningsrapporter som viser sammenheng mellom selv veldig lave stråledoser endringer i blant annet arvestoff, immunforsvar og evnen til å føde barn.

LES OGSÅ: Forskningen fra BioInitiative http://www.bioinitiative.org/

Han er forundret over at strålevernet ikke tar dette mer på alvor.

LES OGSÅ: - Mobilen kan gi hjernesvulst http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.3690998
Click here to view the source article.
Source: NRK, Hanne Borgen Vassnes, 12 Nov 2007

Faresignaler
Norway Created: 18 Oct 2007
Spørsmålet er om mobilstråling gir økt risiko for hjernesvulst eller annen kreft.

Forestill deg at alle mobiler i verden plutselig ble slått ut. I løpet av sekunder ville all kommunikasjon også bryte fullstendig sammen. Foruten sikkerhetsfaren, ville vi i løpet av sekunder merke hvor totalt avhengig samfunnet er av mobiltelefonen.

Heller ikke sosialt eller privat er det lett å klare seg uten mer enn en time eller to. Mobilen er ikke lenger bare en telefon. Den lille dingsen rommer jo halve livet og iallfall våre spor. Vi har den med oss overalt. Jeg kan ikke forstå annet enn at det må være kombinasjonen av sterke næringslivs- og samfunnsinteresser og våre egne personlige behov som gjør at advarslene om helsefare dysses ned.

For ellers ville forskning på mobilstråling vært betraktet som svært interessant. Da Gro Harlem Brundtland gikk ut offentlig og sa at hun ble syk av mobiltelefoner, mente mange hun var blitt hysterisk. Selv ikke hun som var sjef for Verdens Helseorganisasjon (WHO) ble tatt alvorlig den gang.

Først nå er det flere som forstår at hun snakker sant – i det minste om sin egen erfaring. Det hører med til historien at hun også er lege, og dermed ikke helt ukjent med å tolke kroppens signaler. De fleste av oss er ikke så følsomme for elektromagnetiske stråler som Gro Harlem Brundtland, men mange av oss får plager når vi snakker mye i telefonen.

Jeg vet at enkelte mobiler får det til å koke i øret mitt, og jeg får vondt i hodet. Det går heller ikke over bare jeg skrur av telefonen, ubehaget sitter i. Det samme forteller mange av mine kolleger og venner. Vi har ingen vitenskapelig dokumentasjon, vi har bare begynt å lure. Derfor fokuserer vi også på mobilfarene i ukens KK. Ikke for å skremme noen, ikke for å påstå at vi vet sannheten.

Men vi mener det er på tide at helsemyndighetene og ikke minst mobiltelefonprodusentene investerer mer i forskning på dette feltet. Det store spørsmålet er nemlig om mobilstråling gir økt risiko for hjernesvulst eller annen kreft. Vi har snakket med kreftforsker Lennart Hardell ved Örebro Universtitetssykehus i Sverige.

Han studerte temaet i seks år, og kom til at en times daglig snakk i mobilen over en tiårsperiode dobler risikoen for hjernesvulst. Konsekvensene vil vi se om noen år, hvis hans hypotese holder. Men forskningen til Hardell ble stoppet.

Her hjemme sier Statens strålevern at vi ikke vet om mobilstråling er farlig. Er det ikke da klokt å la flere forske mer? Og burde ikke også den teknologiske industrien, som tjener milliarder på vår mobilbruk, bidra til å finansiere nettopp slike undersøkelser? Vil ikke det være bedre enn å risikere å få tobakkindustriens historie om igjen?

Utviklingen innen mobilteknologi er et gullkantet eventyr, der stadig nye muligheter åpner seg. Vi kan nå laste ned epost, se tv, høre på radio og ta bilder. Dette er jo først og fremst fascinerende, og vi vil definitivt ikke være mobilen foruten. Nettopp fordi vi må ha mobilen vår, er det viktig å finne ut om strålene virkelig er farlige – og om risiko kan dempes.
Click here to view the source article.
Source: KK, Bente E. Engesland, 23 Oct 2007

Fears that children are getting damaged by radiation: environmentalists want to ban wireless networks
Norway Created: 23 Aug 2007
Fears that children are getting damaged by radiation: environmentalists want to ban wireless networks
WIFI news from Norway
Good news, we have made some progress in Norway regarding WIFI.
There is now a major initiative from the largest environmental organisation in Norway to ban WIFI from all public areas, starting with schools and kindergardens.

http://www1.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=153690

The article headline reads: "Fears that children are getting damaged by radiation. Environmentalists want to ban wireless networks."

And continues... "Wireless transmitters for PC networks emits so much health damaging radiation that a ban is called for in Norwegian schools.

The man on the photo is the main guy in the largest Norwegian environmental organisation, Kurt Oddekalv.

We have been working on this issue together with one of the leaders in the Norwegian el-sensitive group, who now works for this environmental organisation. It will be an interesting process to see what players will enter this discussion now to try and ridicule or stop it.

Anyway, the discussion has started and surely there will be some activities from parents and the like to have schools remove WIFI.

Regards,

Børge Mørk
Norway

--------

Norwegian Environmental Group

Green Warriors of Norway
http://www.greenwarriors.com/
Leader: Kurt Oddekalv
Phone: (+47) 90 89 22 68
Email: kurt (Add @nmf.no)

http://www.miljovernforbundet.no/render.asp?ID=52&segment=1&session=
http://www.miljovernforbundet.no/render.asp?ID=55&segment=1&session=

Wireless causes health problems
http://www.miljovernforbundet.no/render.asp?session=&articleno=1471&segment=1&ID=42


http://freepage.twoday.net/search?q=Wi-Fi
http://omega.twoday.net/search?q=Wi-Fi

Du kan være el-allergisk
Norway Created: 24 Jun 2007
Mange flere av oss enn tidligere antatt kan være allergisk mot elektrisitet, skal vi tro nye forskningsresultater.

Gro Harlem Brundtland har for lengst bannlyst mobiltelefoner i rom hun oppholder seg i fordi de gir henne hodepine.

Skal man tro forskningsmiljøer rundt om i verden kan faktisk langt flere av oss lide av EHS, eller øverfølsomhet for elektrisitet, enn vi tror.

I hverdagen omgir vi oss med en lang rekke elektriske apparater: TV-er, stereoanlegg, PC-er, og ikke minst mobiltelefoner.

- Vis meg den studien som beviser at dette ikke er helseskadelig, sier David Fancy. Han er grunnlegger av SWEEP, som står for Safe Wireless Electric and Electromagnetic Policy, et nettverk for EHS-plagede i Canada.

De fleste som viser symptomer på allergi mot elektrisitet, opplever alt fra kvalme og hodepine til kronisk tretthet, stress og øresus. Forskning gjort i Storbritannia og Sverige viser at to til tre prosent av befolkningen lider av overfølsomhet for elektrisitet.

Fancy mener at produsentene av elektriske apparater dysser ned helsefaren ved å bruke apparatene.

- Tobakkprodusentenes strategi

- Jeg har aldri hørt noe fra industrien selv, bortsett fra forsikringer fra selskapenes PR-representanter. Dette er identisk med strategien som tobakksprodusentene brukte på 50- og 60-tallet, sier han til Now Toronto.

Magda Havas er professor i miljøvitenskap ved Trent. Hennes arbeid med personer rammet av MS, diabetes og andre sykdommer, dokumenterer hvor mange som fikk mindre symptomer når miljøet deres ble elektronisk renset, ved å plassere spesielle filter på elektroniske apparater i hjemmene, skriver Forbruker.no.

- Stigende blodsukkernivå

- Vi kan ta en person med diabetes og plassere vedkommende i et elektronisk "skittent" miljø, og deres blodtsukkernivå vil stige. Plasserer vi vedkommende i et renset miljø, vil blodsukkernivået synke innen en halv time, forteller hun.

Her i Norge vil ikke Statens strålevern stå inne for forskningsresultatene, fordi mesteparten av slik forskning hittil har vært relatert til mobiltelefoner alene.

- Forskningsgrunnlaget er fremdeles for tynt til at vi kan kommentere enkeltundersøkelser om El-overfølsomhet, sier Magnus Hodne i Statens strålevern.

Tidligere i sommer kunne Amobil fortelle om en kvinne bosatt i Farsund, som fikk kommunen til å nedlegge mobilforbud på en av kommunens strender, fordi hun var allergisk mot elektrisitet. Mer om denne saken kan du lese i artikkelen "Forbyr mobilbruk på stranden".

(Kilder: Forbruker.no, Now Toronto)
Click here to view the source article.
Source: aMobil.no, Silje Gomnæs, 18 Jul 2006

«First  ‹Previous   Page 4 of 6   Next›  Last» 
 News item: