News for Norway

 Page 1 of 5   Next›  Last» 

18 child smart watches fail Norwegian safety documentation standards
Norway Created: 11 Feb 2018
Norwegian telecoms regulator Nkom said it had examined eighteen models of smart watch for children, and found that not a single one of them complied with national regulations on documentation for radio equipment safety. It said the dealers and importers had not carried out sufficiently thorough checks of the devices before bringing them to market. Nkom looked at the devices themselves, their packaging, documentation and customer information.

Nkom said the shortcomings ranged from the absence of the 'CE' European safety standard marking, lack of manufacturer or type designation, and lack of testing documentation. Many of them lacked any indication of radiation testing.

The regulator will be sending out notifications to the dealers and importers and in most cases, they and the producers will have the opportunity to propose a resolution to correct the shortcomings.

Watches that do not fulfil requirements could be transmitting on the wrong wavelength, could interfere with other equipment and could be emitting unsafe levels of radiation.
Click here to view the source article.
Source: TelecomPaper, 16 Jan 2018

Smartmålernes nye helse- og miljøskader
Norway Created: 10 Feb 2018
Med installeringen av nye strømmålere (AMS) utsettes du for kontinuerlig eksponering for miljøgift «Elektro-tåken» – en usynlig og lydløs kilde til helse- og miljøskader – gjøres enda litt tettere.

2,9 millioner AMS-målere – de nye smartmålerne – installeres i norske hjem i disse dager. Myndighetene har hevdet at målerne sender langt svakere enn mobiler, men det skyldtes at de har blandet sammen målemetoder: de sender faktisk langt sterkere2. Olje- og energidepartementet (OED), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og strømnettselskapene har ikke tatt advarslene om skadelige biologiske virkninger på alvor. De er mer opptatt av å holde fremdriften – alle skal være koblet til før 20193. En del folk rapporterer om helseplager etter at de har fått smartmålerne i sitt hjem. Målerne vil uunngåelig bidra til å trekke antallet uføretrygdede oppover, med diagnoser utover et bredt spekter av «uforklarte» lidelser. Slik får vi en forsmak på Tingenes Internett.

Måling av skadevirkninger. I min forrige artikkel i Ny Tid (oktober 2017) ble en rekke biologiske og tekniske skademekanismer ved radiobølget stråling nevnt. Mekanismene er kjent i faglitteraturen, men overses av trådløsnæringen. Næringen har utviklet seg i ly av romslige grenseverdier basert på at slik stråling bare kan skade ved oppvarming. Derfor er det oppvarmingspotensialet man setter grenser for. Og man knytter fortsatt målemetoden til oppvarmingsevnen – som et gjennomsnitt over flate og tid – til tross for at flere tusen forskningsrapporter dokumenterer mer subtile virkemåter som ikke kan fanges opp slik, og at trådløst gir plager og skader helt uten målbar oppvarming. Ikke minst er det de brå, sterke og korte lavfrekvente pulsene i moderne digital kommunikasjon som knyttes til et bredt spekter biologiske skadevirkninger4. AMS-målere av merket Aidon sender slike pulser hvert 0,6 sekund døgnet rundt, selv om de bare skal overføre ørlite forbruksdata en sjelden gang i blant.

Tilsvarende bygger norsk helsepolitikk på forestillingen om at ingen kan bli syke når gjennomsnittseksponeringen er for svak til å varme opp vev, og at AMS-målerne derfor er ufarlige. Men dette er foreldet kunnskap. Grenseverdier som skal beskytte mot biologisk påvirkning må fastsettes utfra mekanismer som virker ved langt svakere eksponering enn dagens strålegrenser. Blant annet må den lavfrekvente pulsingen tas med i beregningen5.

Kanarifuglene i gruven. I bøker, på blogger og i sosiale medier kloden rundt finner man nå historier om hvordan folk blir syke kort tid etter at smartmåleren er i hus6. Symptomene er særlig hodepine, ørhet, utmattelse, utslett, smerter i ledd og tinnitus. Utslagene varierer fra person til person, styrke og varighet likeså. Helseplager folk allerede har, for eksempel MS, kan forverres. Plagene blir borte i hus uten målere eller ute i skog og mark. Dette er det biologiske forklaringer på.

Norsk helsevesens offisielle standpunkt er likefullt at slike reaksjoner må ha andre årsaker eller skyldes innbilling og angst7. Men blant dem som rammes er det også personer som ikke var det minste bekymret for slikt, som ikke har reagert på elektromagnetiske felt før og som ikke en gang ante at det gikk an. Forøvrig finnes det objektive medisinske tester og blindtestmetoder8.

Prosentvis er det få som rapporterer om helseplager etter målerinstallering. «Folk flest» hekter nok heller sine diffuse plager på mer konvensjonelle årsaker. Det er derfor naturlig med store mørketall. De som rapporterer er som «kanarifuglene i gruven» – de gir oss det første varselet om at alle utsettes for en miljøbelastning som over tid vil ramme flere.

Som julekvelden på kjerringa. Alt tidlig i AMS-prosjektet ble tankene luftet om frykten for helseplager. Men målernes signaler ligger langt innenfor gjeldende grenseverdier, som man forventet at var trygge, og de ligger innenfor fribruksforskriftens tekniske krav. Dermed ble målernes kommunikasjon basert på trådløst. Og så får mange helseplager likevel.

Man kan undres over hvordan forvaltningen så sikkert kunne – og fortsatt tillater seg å – frikjenne trådløsteknologien når fagfolk kloden rundt advarer9. Strålevernforvaltningene i land som Norge er underbemannet og innrømmer selv at de mangler kompetanse til å vurdere helsevirkningene10. Nasjonale strålevernetater og helseministerier blir derfor takknemlige brukere av ferdige utredninger fra næringen, som de så baserer sine standpunkter på. IKT-bransjen leverer. Den er omtrent fire ganger større enn legemiddelbransjen og dyktig til å fremme sitt virkelighetsbilde. Slik kan den skape en felles, tjenlig forståelse av at helserisikoen er lav11. Nkom, nettselskapene, konsulenter og underskogen av småselskaper velger å stole på myndighetene, selv om dagens lovgivning pålegger dem et selvstendig ansvar12.

AMS-prosjektets Catch-22. En helt vanlig unntaksformulering ble lagt inn i AMS-forskriftens § 413. Der heter det at «Nettselskapene har ikke plikt til å installere AMS dersom (…) b) installasjonen er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker.» Å utvise skjønn ble altså overlatt til nettselskapene, dog etter veiledning fra NVE: i kommentarene til forskriften14 ga NVE den tolkning at «AMS skal i utgangspunktet installeres i alle målepunkt» og at «Med ’ulempe for [sluttbruker]’ menes først og fremst i helsemessig forstand». I rettledningsskriv15 ble det senere gjort tydelig at NVE ønsket at nettselskapene foreløpig burde ta forholdsvis lett på dokumentasjonskravet.

Per juni 2017 var det registrert nær 1000 fritak. Senere tall foreligger ikke, men tallet har nok steget sterkt. Allerede før målerutskiftningene begynte, fikk både OED, NVE og nettselskapene brev, klager og telefoner fra folk som hevdet at økt helserisiko fra smartmålere er påregnelig, og det ble lagt frem tung og omfattende vitenskapelig dokumentasjon. Mange søkte fritak med utgangspunkt i at forskningen viser at det foreligger «vesentlig dokumenterbar ulempe» i helsemessig forstand – det måtte jo være tilstrekkelig for en kunnskapsbasert forvaltning som endatil skal ha Grunnlovens føre var-paragraf (§ 112) som rettesnor. Men nei: Skritt for skritt har NVE, med OEDs velsignelse, gjort det vanskeligere å få fritak av helsegrunner16. Nettselskapene gir nå avslag med den begrunnelse at kunden må ha legeerklæring som dokumenterer at de allerede har helseproblemer eller angst som kan knyttes til elektromagnetisk stråling. Det skal kundene skaffe seg i et land der dogmet som blir lagt til grunn i legeutdanningen er at det kun er ved oppvarming helseskader forekommer. Noen leger begrunner derfor at de nekter å skrive attester med at de tror slike skadereaksjoner ikke er mulig17.

At man kan søke fritak er knapt å spore på strømselskapenes nettsider. Får du fritak for deg, skal du vite at naboens trådløse måler likefullt monteres, selv om den står på veggen mot soverommet ditt. NVE aksepterer nemlig ikke at fritak gis for å beskytte naboer, venner, familie eller omsorgspersoner som selv ikke tilhører husstanden18.

Det er et problem for AMS-prosjektet at teknologien og utplasseringsmåten – som måtte til for å gi prosjektet realisme – ikke lenger er etisk og helsepolitisk forsvarlig. Det viser «kanarifuglene» som kvitrer om sine plager, og det viser dagens kunnskapsstatus.

NVE var delaktig i teknologivalget og satte i gang et prosjekt som viste seg å hvile på tvilsomme forutsetninger. Dersom NVE vil fjerne helserisikoen, må NVE pålegge kabling i blokker, rekkehus og tett bebyggelse, samt retningsantenner her og der. Løsningene er hyllevare19, men en slik endring vil sprenge budsjetter og tidsrammer. En slik omlegging vil dessuten sette Statens strålevern i dårlig lys og forsinke Elhub-prosjektet – prosjektet som skal gi Norge et mer dynamisk, mer effektivt og mer sentralisert kraftmarked.

Nettselskapene, som valgte teknologien, er også i en tvangssituasjon: flere kunder henvender seg nå i grupper og vil ha kablede løsninger. De vil ganske enkelt ikke akseptere trådløse sendere i hjemmet som sender 24/7/365. Nettselskapene som forhandlet vekk kablingsalternativet løper høy omdømmerisiko – i tillegg til den økonomiske – hvis de velger å fortsette dagens faste linje.

Dilemmaer med Tingenes Internett. Slike Catch-22-situasjoner vil mange andre etater og næringsdrivende havne i på veien mot «smart-samfunnet». Noen er der allerede: Enkelte nye fjernkontroller sender radiopulser hele tiden. KabelTV-selskapet Get sender ut sine Getboxer som slår på WiFi for fullt når kontakten settes i – enten du har bestilt WiFi eller ikke. Securitas monterer sine Verisure alarmsentraler som stråler kontinuerlig om kapp med Getboxen. Vannmålere monteres som sender status i ett sett for å kunne avleses en gang i måneden. For det er billig å lage, gir lite kundestøtte og er tillatt.

Det finnes faktisk folk i dag som ikke kommer seg til sykehus og andre offentlige tjenester – de tåler rett og slett ikke strålingen i lokalene20. Hvor skal de som blir syke være i det «smarte» Tingenes Internetts rike, når duppedittene rundt oss – våre egne eller andres – plager stadig fler? Skal de bli nødt til å godta uttalelsen til Guro Grøtterud, seksjonssjef i avdeling Sluttbruker i NVE: «De overfølsomme får holde seg hjemme!»21 Skal de holde seg der da, sammen med naboenes smartmålere?
Click here to view the source article.
Source: Ny Tid, Einar Flydal, 03 Jan 2018

California: Helsemyndighetene ble presset til ikke å informere om helsefarene ved mobilbruk
Norway Created: 26 May 2017
Den amerikanske delstaten har måttet levere ut de omfattende advarslene mot mobiltelefoni og trådløse fasttelefoner som helsemyndigheten laget, men aldri publiserte. Advarslene ble re-formulert hele 29 ganger i årene 2009 – 2015, og så ble hele advarselen lagt i skuffen.

Hvorfor? Jo, det viser seg at politisk ledelse presset Californias helsemyndighet til stadig å svekke teksten til den ble like tannløs som den føderale teksten som etterhvert kom fra Washington DC. Og da trengtes den ikke lenger.

Det var Joel Moskowitz, medisiner og direktør for Folkehelseinstituttet (Center for Disease Control) ved University of California, Berkeley, som tvang fram dokumentene ved å stevne delstaten. Dokumentene viser at forvaltningen først utarbeidet retningslinjer og helseadvarsler som ga anvisninger for delstatens innkjøp og restriksjoner på trådløsbruk for statens egne ansatte. De tidlige versjonene ga klare henvisninger til funnene i en rekke forskningsprosjekter. Disse prosjektene påviste DNA-skader og flerdoblet risiko for hjernesvulster etter langvarig bruk av mobiltelefon. Helsefaglige myndigheter ville blant annet anbefale tidsbegrensninger for alle ansatte, bruk av ørepropper, fjerning av ørepropper og hodesett fra hodet når telefonene ikke var i bruk, og at man holdt mobilene unna kroppen.

*SNIP* read the entire article via the source link below...
Click here to view the source article.
Source: Jeg har noe på hjertet (Blog), Einar Flydal, 26 May 2017

En gledelig julegave?
Norway Created: 26 Dec 2016
Etter en høringsrunde i sommer med til dels sterk kritikk for pinlig svakt faglig grunnlag i håndteringen av elektromagnetiske felt (EMF), er høstens revisjon av strålevernforskriften alt ferdig. Den ble vedtatt av regjeringen den 16. desember. Det vil si i all hast før juleferien. Da er det alltid travelt, og kvaliteten på beslutningen kan bli deretter. Enhver i sentralforvaltningen vet at det er et gunstig tidspunkt for å få kjappe vedtak, hva enten temaet er ulv, olje eller stråling.

Revisjonen innebærer ikke noe stort linjebrudd, men inneholder enkelte vesentlige og noen negative og positive presiseringer og endringer for det som ofte misvisende kalles «ikke-ioniserende stråling». I sum viser endringene at framover er det striden om kunnskapsgrunnlaget som blir stadig viktigere: Strålevernet holder seg med foreldet kunnskap som styrer forskriften og hindrer ethvert konstruktivt tiltak for å avbøte skadene fra ikke-termiske elektromagnetiske felt – både for mennesker og annet liv.

*SNIP* read the entire article via the source link below...
Click here to view the source article.
Source: Einar Flydal, 23 Dec 2016

Skolans svar på mobilstöket – har infört ”mobilhotell”
Norway Created: 14 May 2016
En högstadieskola i Norge har infört mobilförbud under skoldagen. Varje morgon tvingas eleverna lägga sina telefoner i ett ”mobilhotell”.

– Många av eleverna tycker att det är skönt att de slipper vara inloggade på sociala medier hela tiden, säger skolans rektor till norska Dagbladet.

Ål Ungdomsskole i Norge har sedan årskiftet infört en mobilfri skola. Varje klassrum har installerat ”mobilhotell” – där barnen får lägga ifrån sig sina telefoner.

– Förut var det skärmar överallt på rasten och de tog all uppmärksamhet hos eleverna. Men nu blir de nästan tvungna att prata med varandra, säger Mari Halde Andersson som är lärare på skolan, till norska Dagbladet.
Eleverna positiva

Först väckte initiativet motstånd hos högstadieeleverna, men nu ska attityderna ha ändrats.

– Mitt intryck är att många av eleverna tycker att det är skönt att de slipper vara inloggade på sociala medier hela tiden, säger skolans rektor Anne Marie Stokkedal.

Mobilförbudet ska ha kommit på tal efter att eleverna bland annat känt obehag inför att äta mat i skolmatsalen – av rädsla för att bli fotograferade.
Hyllas av norska föräldrar

Det är inte bara skolans personal som gillar mobilhotellet – tilltaget har även hyllats av föräldrar.

"Borde vara en självklarhet på alla skolor", skriver en förälder på Dagbladets Facebooksida.

Själva "hotellet" består av en trälåda där varje mobil har ett eget fack.

– För studenterna är det viktigt att telefonerna förvaras säkert, säger rektorn till Dagbladet.
Click here to view the source article.
Source: Aftonbladet, 06 Feb 2016

Brundtland: - Min kropp har reagert på mobilstråling i 25 år
Norway Created: 15 Aug 2015
Gro Harlem Brundtland snakket ut om norsk valgkamp, tiden som Norges første kvinnelige statsminister og sin bekymring for stråling fra mobiltelefoner.

Sendingen ble tatt opp på seilskuta «Boy Leslie», som ligger til kai ved Pollen i Arendal. Frem til tirsdag går det årlige politikkstevnet Arendalsuka av stabelen i sørlandsbyen.

I utspørringen fortalte Brundtland, som er tidligere generaldirektør i Verdens Helseorganisasjon, blant annet om sin skepsis til strålingen fra mobiltelefoner.

- Jeg vil si: Skjerm dere. Ikke gå med mobilen i lomma, sa Brundtland.
Får hodepine av mobilbruk

Hun bruker selv mobiltelefon minst mulig og er opptatt av å holde telefonen langt unna hodet hvis hun for eksempel måtte sende en tekstmelding.

- Jeg kan ikke ha mobilstrålene her oppe. Da får jeg øyeblikkelig hodepine. Min kropp har reagert på mobilstråling i 25 år, sa Brundtland.

Den tidligere norske statsministeren mener forskningsresultater viser at det ikke er noen tvil om at det er negative sider ved bølgene som treffer mennesker på grunn av mobiltelefoner og andre teknologiske innretninger.

Et ekspertutvalg satt ned av norske myndigheter konkluderte i 2013 med at det ikke er et belegg for å si at stråling fra mobiltelefoner, trådløse nettverk og mobilmaster er skadelig eller kan gi helseplager.
- Ble hundset og hetset

Brundtland var Norges første kvinnelige statsminister. Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen ville vite hva hun syntes om at syntes om at landet igjen har fått en kvinne som statsminister.

- Det er viktig at dette ikke blir et engangsfenomen. At dette kan gjenta seg er interessant og viktig. Det sprer holdninger blant unge mennesker hva de ser og opplever, påpeker Brundtland.

- Mange av de gangene jeg ble hundset, hetset og utsatt for kampanjelignende utfall, særlig før valg, tenkte jeg: Gro, dette må du tåle.

Hør Gro fortelle om dette i videoklippet øverst.
Solberg har ikke opplevd det samme

Brundtland fortalte at moren ofte stile spørsmål om hvordan hun holdt ut all kritikken hun måtte gjennom fordi hun som kvinne hadde klatret helt til topp i politikken.

- Da sa jeg – neste gang en kvinne blir statsminister vil det bli annerledes. Det synes jeg vi ser nå. Hun som er statsminister nå har ikke hatt så mange angrep som er kjønnsbasert. Det er jeg glad for, sier eksstatsministeren.
- Dagens politikere får ikke fred

Brundtland mener årets valgkamp har mange likhetstrekk med norsk politikk sllik den var da hun var statsminister, men at det også er forskjeller.

- Mediene er enda mer på i hele tiden enn det de var i hvert fall i den første delen av min tid. Nå er det sosiale medier og det ene med det andre hele tiden. De stakkars menneskene får jo ikke fred!

76-åringen avslørte at hun selv ikke har kastet seg ut i verdenen av sosiale medier, men at hun bruker e-post og tekstbehandlingsprogrammer som word.
Ville bedt Clinton på hytta

Gro Harlem Brundtland var statsminister for Arbeiderpartiet i tre perioder: I 1981, 1986-89 og i 1990-1996.

Hun er idag nestleder i FN-rådet «The Elders». I den forbindelse besøkte Brundtland nylig Russland der hun blant annet traff president Vladimir Putin.

- Han var godt forberedt, i godt humør og oppførte seg på en måte som var mer tillitsvekkende enn vi hadde forventet, fortalte Brundtland.

Til tross for uenighet i synet på Ukraina-konflikten sa Brundtland at hun oppfattet Putin som en kunnskapsrik politiker. Men på spørsmål om hvem av topplederne hun hadde møtt hun helst kunne tenkt seg å invitert med på hytta, svarte Brundtland kontant:

- Bill Clinton.

Begrunnelsen var at Clinton var oppvokst i små kår og at han hun derfor kunne se for seg at han ville avfinne seg med hyttas standard.
Utøya sitter i

Stanghelle og Eilertsen spurte også ut Brundtland om den internasjonale terrorutfordringen og det som skjedde på Utøya 22. juli 2011. Brundtland holdt foredrag på AUF-leiren og forlot øya like før massakren den dagen.

I sommer var Brundtland tilbake på Utøya på AUFs første sommerleir siden terroraksjonen.

- Det var på mange måter en lettelse å være tilbake. Den gangen så jeg alle de unge ansiktene foran med da jeg dro, og da kvelden kom var mange borte. Det sitter veldig hardt i, fortalte Brundtland.

- Men å se dem nå, og se at det er kommet mange nye ungdommer til øya var en lettelse for meg, la hun til.
Aktuell gjest hver kveld

Aftenpostens kommentatorer Trine Eilertsen og Harald Stanghelle spør ut en aktuell gjest til debatt hver kveld torsdag til søndag under Arendalsuka.

Torsdag kveld var Ap-nestleder Hadia Tajik første gjest som ble grillet. Hun røpte blant annet hemmeligheten om et forelegg hun fikk etter å ha krasjet reportasjebilen under et sommerivkariat i Aftenposten for 14 år siden.
Click here to view the source article.
Source: Aftenposten, Karen Tjernshaugen, 14 Aug 2015

Telenor vant i retten – men hvem tapte?
Norway Created: 4 Apr 2015
Dommen er kommet i rettssaken mellom radareksperten og Telenor Norge. Telenor vant. Radareksperten tapte og må dekke både egne og Telenor Norges omkostninger. Dessuten må han leve med antennene som fra under 30 meters hold retter sine strålekjegler gjennom hans hus for å dekke noen få hus bakenfor.

Ut av dommerens beslutning leser jeg et resonnement omtrent som følger:

«Strålegrensene, som stammer fra WHO, er ikke overtrådt. ALARA-prinsippet – at strålingen skal holdes så lav som man med rimelighet kan oppnå – er det ingen grunn til å bry seg med dersom det ikke fins noen helsefare ved stråling under grensene. Helsefare hevder saksøker at der er via sine vitner og gjennom henvisning til The BioInitiative Report, som [med referanser, EF] bygger på rundt 50.000 forskningsrapporter. Men den rapporten har saksøktes vitne fra Statens strålevern slått fast at det fins vesentlig kritikk mot. Han sitter selv i en ekspertgruppe som gjennomgår all forskning på feltet. Den forskningen som denne ekspertgruppen anerkjenner, er det i følge vitnet selv ikke reist tvil om. Altså er det mest grunn til å feste tillit til denne sistnevnte forskningen, og den sier at der ikke er noen helsefare under strålegrensene. Konklusjonen må da bli at det ikke er grunn for å anta at det foreligger risiko for helseskade, og dermed er det ingen grunn for å flytte på antennene, og saksøker har egentlig ingen sak utfra det som er fremkommet.»

*SNIP* Read the entire article and verdict at the source link below...
Click here to view the source article.
Source: Einar Flydal Blog, 03 Mar 2015

Har hodepine flere ganger i uka, mobil og stress er årsaken
Norway Created: 28 Feb 2015
Hver tredje tenåringsjente har mye hodepine, viser undersøkelser blant flere tusen ungdommer. – Jeg får det hvis det er mye skolearbeid på en gang. Jeg blir nervøs og det tar over hodet mitt, sier Id Skrivarhaug (16).

«I hvert fall en gang i uka», «hver tredje dag», «jeg pleier vanligvis å ha det, egentlig», svarer 1.-klassingene på Oslo Handelsgymnasium når vi spør hvor ofte de har vondt i hodet.

– Jeg har ofte vondt i tinningen. Hvis det blir veldig ille kjenner jeg et press i hodet, sier Kristine Lippestad. Hun har hodepine hver tredje dag og har vært til lege, uten at legen vant noe unormalt.

En av tre har hodepine

I en studie ble hodepine blant 8000 tenåringer i Nord-Trøndelag kartlagt. 29 prosent av jentene fortalte at de ofte hadde hodepine. Av de hadde nesten halvparten hodepine minst en gang i uka.

For guttene var tallet lavere. 15 prosent fortalte at de hadde hodepine. Litt under halvpartene av dem rapporterte om smerter en gang i uka eller mer.

– Det stykker jo opp din oppmerksomhet. Det gjør at for dem som har dette ofte er det vanskelig å følge normal skolegang, sier hodepineforsker John-Anker Zwart, som forklarer kjønnsforskjellene med hormonforskjeller.

– For mye skole og lite søvn

– Hodepinen kommer ofte av skole. Når du har mye skole blir du sittende oppe til langt på natt, så må du opp igjen tidlig neste morgen. Du går rundt og tenker på skolearbeidet hele dagen, sier Skrivarhaug og støttes av vennene Nanna Nilssen og Stefan Osnes.

1.-klassingene jobber for å få gode karakterer i de avsluttende fagene for å komme inn på det studiet de vil.

Osnes mener dessuten mobilbruk og inneklimaet på skolen har skylden for at han innimellom har hodepine tre ganger i uken.

– Jeg føler det er dårlig luft i klasserommet. Noen ganger bruker jeg også mobil sent på kveldene. Da får jeg ikke sove så godt og så får jeg hodepine dagen etter.

Barnelege Johan Henrik Hagelsteen er bekymret for tenåringenes skjermbruk.

– De er tilgjengelige på data og mobil 24 timer i døgnet. Da får ikke hjernen den hvilen den trenger, sier han.

Puster for å unngå hodepine

Etter Kristine Lippestad fant ut at det ikke var noe galt med hodet, har hun fått hjelp av osteopat.

– Når jeg har en stressende dag, kanskje vondt i hodet, har jeg begynt å legge meg ned og puste dypt ned i magen. Jeg synes det hjelper litt, sier Lippestad.
Click here to view the source article.
Source: NRK, Marit Gjellan, 27 Feb 2015

Health risk from wireless? The debate is over.
Norway Created: 31 Oct 2014
The debate on health risks from mobiles, wireless LANs, baby calls and other wireless equipment based on microwaves, is, in fact, over – at least from a professional health and biophysics perspective.

Medical science libraries are stuffed with research reports showing awareness of the health risks for a long time – for many decades, in fact. One example of many is The Effect of Microwaves on the Central Nervous System by W. Bergman, translated from German for the Ford Motor Company research lab in 1965, equipped with references largely from the inter-war period:
Bergman revealed all we need to conclude that radiowaves in the centimeter band influence blood circulation, respiration, temperature control, water balance, albumin and sugar concentration in the cerebro-spinal fluid, and so on. The dosages Bergman considered are significantly below today's maximum exposure standards. Even electromagnetic fields (EMF) at levels of only 1/100,000th of what we are regularly exposed to from mobiles, are found to disturb complex electrical operations taking place at cellular levels, and to cause damage to DNA, proteins, neurons and oxidation processes.

Many other lab studies and surveys of large population samples show similar results. The spectrum of possible health problems arising is extraordinarily wide – from brain tumors and leukemia to exhaustion and just feeling uncomfortable - while the causal chains are inevitably complex and contain scores of variable components. Hence, governmental radiation protection offices and the information and communications technology (ICT) business may well claim that the causal chains have not been convincingly mapped, and that, accordingly, there is no need or basis for a revision of the the old elevated thresholds. The findings imply, however, that government and big business have already lost.

The debate is over, and the conclusion is clear: We are enveloped by "electrosmog" which contributes to increased sickness rates. Let us roughly suggest that EMF is responsible for two percent of health expenditure in most industrialized countries. In the case of the small country of Norway (population 5 million, with a high incidence of mobile, ICT and wireless net use), that would equal just below $1 billion US a year.

Today's maximum exposure standards are set 1,000,000,000,000,000 to 1,000,000,000,000,000,000 times higher than Nature's background radiation on Earth’s surface to which life on earth has adapted. If we were to establish new exposure limits based on public health, Nature’s background levels are most likely what we should aim for. Now, the EU, the European Council, the WHO's cancer panel, and numerous medical conferences - all put on pressure to lower the limits. As recently as 7 Feb. 2014,
the Director of the Office of Environmental Policy and Compliance of the United States Department of the Interior sent a harsh letter to the FCC, USA's regulatory body, with the message to get the limits so far down that the health of migratory birds and other wildlife should not be endangered. Lower radiation limits have been studied and proposed in several cities – viz Vienna, Austria, and in Brussels, Belgium. In Salzburg, Austria, a proposition has been launched to lower the exposure limit outdoors to one millionth of today's levels, and one ten-millionth indoors.

Politicians should now take a look at how to get rid of the old "avoid getting burnt" paradigm that still reigns with the authorities engaged in radiation protection ("How long may you stand or sit in front of a radar before getting burned?"), and replace it with limits based on public health ("How far down may we bring the limits before paralyzing vital societal functions?").

Governments should take a look on how to follow up such a shift to minimal limits. Surely, there will be a lot of regulations to revise, and much food for lawyers.

Academia should look for new areas of knowledge and development: How to "de-develop" wireless society? Incrementally but rapidly, we would presume. What technologies should take over? Or should we communicate less electronically and more in person?

The ICT business should investigate its social responsibility, towards its employees as well as its customers. Questions in this regard might include:

• Which business opportunities seem to open up?
• More optical fiber?
• A renaissance for the old copper wires?
• Open air optical communication systems?
• Any new products and services that might address new demands?

It may be possible to manage these adjustments incrementally, step by step e.g., eliminate wireless technology in schools, classrooms and work facilities; standardize Ethernet connectors on notepads and on mobile phones; phase out WiFi/WLAN in apartment blocks, and oblige the use of wires for household electricity and broadband. Higher placement density, thus reduced output effect of base stations? We think much can be easily done, e.g., that the output power of base stations could be lowered to one millionth the current without substantial consequences for society. Our days will probably not be the same without the wireless world to which we have all got accustomed. The alternative means we all have to pay more and more by sharing in society's expenses on health. That is why health improvements, reduced budgets and business opportunities are waiting at the other end.

Unrealistic? Yes, of course. So was the idea of living without DDT, PCB and asbestos.

(download this article as PDF via the source link below..)
Click here to view the source article.
Source: Norwegian University of Science and Technology / Karolinska Institute, Olle Johansson & Einar Flydal, 25 Apr 2014

We were pressured to weaken the mobile security in the 80's
Norway Created: 14 Jan 2014
Leaked Snowden documents that Washington Post has published, show that the US intelligence agency National Security Agency (NSA) breaks one of the encryption standards that are used to protect cell phones from eavesdropping.

Encryption is like a mathematical lock that prevents hackers and others from opening the encrypted content.

It is the A5/1-encryption standard which can be broken, a standard which is used by many cell phone users both in Norway and the rest of the world.

Here is the story about how the A5/1-encryption standard is much weaker than it probably could have been.
The birth of GSM

Experts from all over Western Europe came together in 1982 to build a new system for mobile telephones. The system was realised 10 years later, and is the one we now call GSM.

Jan Arild Audestad has been an employee of Telenor in many years and has also been a professor at Gjøvik Universty College and the Norwegian University of Science and Technology.

- Originally we proposed that the encryption key length should be 128 bit, because we knew little about cryptographic systems, and how secure they were. The request was that the keys and algorithms should be secure at least for 15 years after the installation, Audestad tells.

*SNIP*

Read the entire article via the source link below...
Click here to view the source article.
Source: Aftenposten, Arild Færaas, 09 Jan 2014

 Page 1 of 5   Next›  Last» 
 News item: